torsdag 26. august 2010

Støtt som et fjell, nesten...

Den kule klassikeren av en stol fikk jeg av mamma sin tante Inger og Lars i navnefestgave. Både mamma og jeg digger den. I dag fikk jeg lov å stå og holde i den. Jeg er ganske flink skal jeg si dere, og de voksne var imponert over hvor støtt jeg sto.  Men pappa var likevel litt engstelig, så han var klar til å ta i mot meg hele tiden. Pysa pappa!

2 kommentarer:

  1. Flinka!!!!!!!!!!!!!!!! Det må vi få se snarest. Og utrolig kul stol du har fått!

    SvarSlett
  2. Tante har sett at du både kan stå og sitte helt alene. Gjett om du har blitt stor jente nå!

    SvarSlett

Følgere