Jeg kan nesten ikke tro at det er sant. Jeg har lært meg å komme meg fremover. Endelig etter måneder med harde treningsøkter. Det var fine tante Cornelia som lærte meg det. Hun hadde et så spennede kamera som jeg fikk spise på at jeg bare måtte få tak i det. Takk tante min!
Fikk det dessverre ikke på film, men her kan dere se hva som skulle til for å knekke koden.
Tjohei!
Sååååååååå kuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuult!!!!! Knallbra jobbet, Lilly! Vi gleder oss veldig til å se deg krabbe rundt.
SvarSlettHurra for deg som kommenterer. Da blir jeg jo så glad! Ja, altså jeg kommer meg jo framover nå, men det går skikkelig sakte. Håper jeg får farta opp før Eva skal se det. Blir litt falut hvis ikke. Hun er jå så god.
SvarSlettKlem fra Lilly
Ikke flaut i det hele tatt! Hun kommer til å digge at dere kan romstere rundt i lag - nå kan du også rappe leker fra henne! Jeg må forresten ha meg en alvorsprat med Eva i dag. Hun brukte nemlig halve natta på å skravle, le og rope på pusen - og da blir vi alle så fryktelig trøtte når det er dagen. Pusen kom aldri når hun ropte, det var sikkert derfor at hun nektet å gi seg, så jeg må nok snakke litt hardt til han også.
SvarSlett